Mange som bor i utlandet har en økonomisk situasjon i Norge som er ute av kontroll. Hittil har ikke disse hatt mulighet til å søke om å få slettet gjeld. Fra 1. oktober 2017 kan det imidlertid søkes om gjeldsordning fra utlandet. Dette vil by på utfordringer både for namsmannen og kreditorene. Har søkeren mulighet til å innhente troverdig dokumentasjon? Har namsmannen mulighet til kontrollere dokumentasjonen? Vil kreditorene kunne stole på prosessen?
Vi ser på noen sentrale problemstillinger.
Ubetenkelig ifht sakens opplysning
Lovendringen utrykker at gjeldsordning for personer i utlandet bare vil være aktuelt der dette er «ubetenkelig» med hensyn til sakens opplysning. Hva innebærer dette i praksis?
Departementet uttaler at søkeren i større grad kan pålegges å fremskaffe dokumentasjon. Det antas også at det vil være lettere å få tilstrekkelig opplysninger i de nordiske land enn i land som har systemer som i større grad skiller seg fra de norske.
Bolig kan kun beholdes i unntakstilfeller
Lovendringen innebærer at det som utgangspunkt ikke vil være mulig å få gjeldsordning fra utlandet dersom en eier bolig. Det er likevel gjort et lite unntak der det er «åpenbart» at saken vil bli tilstrekkelig opplyst og det ikke vil vanskeliggjøre forhandlingene.
Terskelen for å tilfredsstille disse vilkårene vil nok være høy. Departementet har blant annet uttalt at det kan være utilrådelig å fastsette gjeldsordning for en skyldner som eier bolig i utlandet.
Utenlandske kreditorer
Dersom søkeren har gjeld til utenlandske kreditorer så vil denne kun få gjeldsordning dersom den utenlandske gjelden er «ubetydelig». Det er nærliggende å tro at en i praksis vil ta utgangspunkt i et prosenttall av den samlede gjeld ved denne vurderingen. Det er samtidig grunn til å håndheve denne bestemmelsen strengt ettersom det fort vil være støtende om søkerens lønnsinntekter går med til å dekke lønnstrekk fra utenlandske kreditorer, kontra til fordeling i gjeldsordningen.
Straffesanksjon mot kreditorene
Kreditorene som er med i gjeldsordningen vil etter lovendringen ikke ha anledning til å omgå gjeldsordningen ved å inndrive kravet i utlandet. Dette forbudet gjelder både under og etter gjeldsordningen. Kreditorer som bryter forbudet kan straffes med både bøter og fengsel inntil tre måneder.
Betryggende behandling
Søknadsprosessen starter med søkeren selv, som i liten grad vil ha forutsetninger til å vurdere hva som må innhentes av dokumentasjon. Selv om søkeren skulle henvende seg til en økonomisk rådgiver ved Nav i Norge, så er det lite trolig at Nav vil kunne gi en klar veiledning. Ansvaret vil dermed falle på Namsfogden i Oslo som skal behandle søknadene.
Kartleggingsarbeidet vil ta tid og Lindorff vil sammen med Advokatfirma Kontrakt sørge for at en ikke går på akkord med lovgivers intensjon. Samarbeidet mellom Lindorff og Advokatfirma Kontrakt vil sørge for å verne om kreditorenes interesser gjennom de utfordringer som lovendringen medfører. Vi er føre var og jobber tett på Namsfogden i Oslo og Oslo Byfogdembete for sikre en betryggende prosess.
Advokatfirma Kontrakt har advokater med erfaring fra Namsfogden i Oslo. Vi har ført en rekke prinsipielle gjeldsordningssaker for våre klienter i lagmannsrettene og Høyesterett. Vi har også vært sterkt delaktig i høringsrundene som har versert før denne lovendringen. Ved å la Lindorff og Advokatfirma Kontrakt bistå ved saker om gjeldsordning er dere i trygge hender.
