Som et tiltak for å dempe økt kredittgjeld blant nordmenn, har Regjeringen lagt frem et forslag om at private aktører kan opprette gjeldsinformasjonsforetak. For å åpne opp for andre tekniske løsninger enn en tradisjonell database som registrerer informasjon om privatpersoners kredittgjeld, er ordlyden gjort teknologinøytral.
Lovens opprinnelige navn «gjeldsregisterloven» er endret til «gjeldsinformasjonsloven».
Men hvilke aktører er aktuelle for å drifte et gjeldsinformasjonsforetak?
Finansforetak får en lovpålagt plikt til å rapportere eller gjøre tilgjengelig informasjon om kreditter til gjeldsinformasjonsforetaket. Når kredittyter skal vurdere en kredittsøknad, vil kredittyter få informasjon om søkerens samlede kredittgjeld.
Formålet med gjeldsopplysningene er at finansforetak kan foreta mer korrekte kredittvurderinger.
En ønsket effekt fra Regjeringens side er at forbrukslån og andre kreditter ikke gis til personer som kan få problemer med å betale gjelden.
Gjeldsregister driftes av kredittopplysningsforetak i mange europeiske land. Kredittopplysningsbyrå er etter det norske lovforslaget gitt en særlig tilgang til gjeldsopplysningene til bruk i sine kredittscoremodeller og ved forespørsel om kredittvurderinger. Lovforslaget tillater derimot ikke at et kredittopplysningsbyrå drifter et slikt register i Norge. Det må opprettes et eget aksjeselskap eller allmennaksjeselskap under strenge konsesjonsvilkår. Det vil være mulig for flere aktører å søke konsesjon om å drifte et gjeldsinformasjonsforetak, og også utenlandske aktører kan søke.
Som en aktuell aktør vurderer Finans Norge å drifte et slikt foretak. I stedet for et tradisjonelt dataregister, foreslås en portalbasert løsning der forespørsler sendes finansforetakene. De finansforetak som søker har usikret kreditt hos, gjør tilgjengelig opplysninger om saldo og ubenyttet kredittramme til portalen. I en slik løsning blir ikke informasjon lagret i et register som må oppdateres, men opplysningene hentes i realtid og kun begrenset til den personen dette gjelder. På denne måten mener Finans Norge at problemstillinger rundt sletting, dataminimalisering og personvern vil unngås.
Kredittopplysningsbyrå vil kunne ha interesse av å opprette et gjeldsinformasjonsforetak.
Oppgavene er nært tilknyttet den virksomhet de driver med i dag, og det vil være mulig å videreutvikle eksisterende IT-integrasjoner mellom finansforetak og kredittopplysningsforetak. Virksomhetsbegrensninger og kredittopplysningsbyråenes allerede foreslåtte tilgang til gjeldsopplysninger for kredittscoremodeller, gjør det usikkert om slike private aktører har interesse av å påta seg å drifte et register.
Andelen økonomisk aktive nordmenn som tidvis vil være registrert i et databasert gjeldsregister,
er tidligere anslått å utgjøre 80 – 90 %. Privatpersoner er i lovforslaget gitt adgang til å hente ut egne gjeldsopplysninger, og utleveringen skal være kostnadsfri. For personer med økonomiske problemer vil gjeldsopplysningene gi en nyttig oversikt i arbeid med en gjeldsforhandling. Dette betyr at en teknisk løsning må være enkel for bruker og gi sikker identifisering, slik at opplysningene ikke kan falle i urettmessige hender. Forslaget berører ikke om det vil være en ubegrenset tilgang til oppslag for privatpersoner, som kan være en kostnadsdrivende faktor for den konsesjonssøkende.
Utfordringene for aktørene som vurderer å søke konsesjon eller investere i drift av et slikt foretak,
er lite informasjon om nærmere regulering av rapportering, registrering og utlevering av gjeldsopplysninger.
Regler om konsesjonsvilkår, vedtekter og internkontroll for foretaket vil komme i forskrift. Det samme gjelder for kredittomfanget, oppdateringsperiode, retting og sletting, tekniske forhold, virksomhetsbegrensninger og krav til utlevering.
En sentral forutsetning for å drifte et foretak er lønnsomhet. Inntektspotensialet er svært usikkert,
da det i lovforslaget legges til grunn at prisnivået skal være lavt. Man vil derfor komme tilbake i forskrift til prisfastsetting og kostnadsbelastning for tjenesten som ytes av gjeldsinformasjonsforetaket. En tilnærmet non-profitt modell og strenge vilkår til organisering, kan gjøre det usikkert om private eiere vil investere i en foretaksetablering.
Lovforslaget ligger nå til komitebehandling i Stortinget, og Regjeringen har et ønske om at loven trer i kraft 1. november 2017. Det er lite sannsynlig at gjeldsinformasjonsforetak vil være i drift i nær sammenheng med lovens vedtagelse, da et omfattende forskriftsarbeid foreløpig gjenstår. Først etter at dette er på plass, kan aktuelle aktører legge planer for konsesjonssøknad – og vurdere en egnet forretningsmodell.
